s'effriter | conjugation
Fransızca verb 's'effriter' conjugated in all tenses and forms.
Subjonctif
| je m' | effrite |
|---|
| tu t' | effrites |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | effrite |
|---|
| nous nous | effritions |
|---|
| vous vous | effritiez |
|---|
| ils s'/ elles s' | effritent |
|---|
| je m' | effritasse |
|---|
| tu t' | effritasses |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | effritât |
|---|
| nous nous | effritassions |
|---|
| vous vous | effritassiez |
|---|
| ils s'/ elles s' | effritassent |
|---|
Conditionnel
| je m' | effriterais |
|---|
| tu t' | effriterais |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | effriterait |
|---|
| nous nous | effriterions |
|---|
| vous vous | effriteriez |
|---|
| ils s'/ elles s' | effriteraient |
|---|
Indicatif
| je m' | effrite |
|---|
| tu t' | effrites |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | effrite |
|---|
| nous nous | effritons |
|---|
| vous vous | effritez |
|---|
| ils s'/ elles s' | effritent |
|---|
| je m' | effritais |
|---|
| tu t' | effritais |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | effritait |
|---|
| nous nous | effritions |
|---|
| vous vous | effritiez |
|---|
| ils s'/ elles s' | effritaient |
|---|
| je m' | effriterai |
|---|
| tu t' | effriteras |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | effritera |
|---|
| nous nous | effriterons |
|---|
| vous vous | effriterez |
|---|
| ils s'/ elles s' | effriteront |
|---|
| je m' | effritai |
|---|
| tu t' | effritas |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | effrita |
|---|
| nous nous | effritâmes |
|---|
| vous vous | effritâtes |
|---|
| ils s'/ elles s' | effritèrent |
|---|