s'énerver | conjugation
francés verb 's'énerver' conjugated in all tenses and forms.
Subjonctif
| je m' | énerve |
|---|
| tu t' | énerves |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | énerve |
|---|
| nous nous | énervions |
|---|
| vous vous | énerviez |
|---|
| ils s'/ elles s' | énervent |
|---|
| je m' | énervasse |
|---|
| tu t' | énervasses |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | énervât |
|---|
| nous nous | énervassions |
|---|
| vous vous | énervassiez |
|---|
| ils s'/ elles s' | énervassent |
|---|
Conditionnel
| je m' | énerverais |
|---|
| tu t' | énerverais |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | énerverait |
|---|
| nous nous | énerverions |
|---|
| vous vous | énerveriez |
|---|
| ils s'/ elles s' | énerveraient |
|---|
Indicatif
| je m' | énerve |
|---|
| tu t' | énerves |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | énerve |
|---|
| nous nous | énervons |
|---|
| vous vous | énervez |
|---|
| ils s'/ elles s' | énervent |
|---|
| je m' | énervais |
|---|
| tu t' | énervais |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | énervait |
|---|
| nous nous | énervions |
|---|
| vous vous | énerviez |
|---|
| ils s'/ elles s' | énervaient |
|---|
| je m' | énerverai |
|---|
| tu t' | énerveras |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | énervera |
|---|
| nous nous | énerverons |
|---|
| vous vous | énerverez |
|---|
| ils s'/ elles s' | énerveront |
|---|
| je m' | énervai |
|---|
| tu t' | énervas |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | énerva |
|---|
| nous nous | énervâmes |
|---|
| vous vous | énervâtes |
|---|
| ils s'/ elles s' | énervèrent |
|---|