s'enrayer | conjugation
francés verb 's'enrayer' conjugated in all tenses and forms.
Subjonctif
| je m' | enraye; enraie |
|---|
| tu t' | enrayes; enraies |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | enraye; enraie |
|---|
| nous nous | enrayions |
|---|
| vous vous | enrayiez |
|---|
| ils s'/ elles s' | enrayent; enraient |
|---|
| je m' | enrayasse |
|---|
| tu t' | enrayasses |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | enrayât |
|---|
| nous nous | enrayassions |
|---|
| vous vous | enrayassiez |
|---|
| ils s'/ elles s' | enrayassent |
|---|
Conditionnel
| je m' | enrayerais; enraierais |
|---|
| tu t' | enrayerais; enraierais |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | enrayerait; enraierait |
|---|
| nous nous | enrayerions; enraierions |
|---|
| vous vous | enrayeriez; enraieriez |
|---|
| ils s'/ elles s' | enrayeraient; enraieraient |
|---|
Indicatif
| je m' | enraye; enraie |
|---|
| tu t' | enrayes; enraies |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | enraye; enraie |
|---|
| nous nous | enrayons |
|---|
| vous vous | enrayez |
|---|
| ils s'/ elles s' | enrayent; enraient |
|---|
| je m' | enrayais |
|---|
| tu t' | enrayais |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | enrayait |
|---|
| nous nous | enrayions |
|---|
| vous vous | enrayiez |
|---|
| ils s'/ elles s' | enrayaient |
|---|
| je m' | enrayerai; enraierai |
|---|
| tu t' | enrayeras; enraieras |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | enrayera; enraiera |
|---|
| nous nous | enrayerons; enraierons |
|---|
| vous vous | enrayerez; enraierez |
|---|
| ils s'/ elles s' | enrayeront; enraieront |
|---|
| je m' | enrayai |
|---|
| tu t' | enrayas |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | enraya |
|---|
| nous nous | enrayâmes |
|---|
| vous vous | enrayâtes |
|---|
| ils s'/ elles s' | enrayèrent |
|---|