s'entêter | conjugation
francés verb 's'entêter' conjugated in all tenses and forms.
Subjonctif
| je m' | entête |
|---|
| tu t' | entêtes |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | entête |
|---|
| nous nous | entêtions |
|---|
| vous vous | entêtiez |
|---|
| ils s'/ elles s' | entêtent |
|---|
| je m' | entêtasse |
|---|
| tu t' | entêtasses |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | entêtât |
|---|
| nous nous | entêtassions |
|---|
| vous vous | entêtassiez |
|---|
| ils s'/ elles s' | entêtassent |
|---|
Conditionnel
| je m' | entêterais |
|---|
| tu t' | entêterais |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | entêterait |
|---|
| nous nous | entêterions |
|---|
| vous vous | entêteriez |
|---|
| ils s'/ elles s' | entêteraient |
|---|
Indicatif
| je m' | entête |
|---|
| tu t' | entêtes |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | entête |
|---|
| nous nous | entêtons |
|---|
| vous vous | entêtez |
|---|
| ils s'/ elles s' | entêtent |
|---|
| je m' | entêtais |
|---|
| tu t' | entêtais |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | entêtait |
|---|
| nous nous | entêtions |
|---|
| vous vous | entêtiez |
|---|
| ils s'/ elles s' | entêtaient |
|---|
| je m' | entêterai |
|---|
| tu t' | entêteras |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | entêtera |
|---|
| nous nous | entêterons |
|---|
| vous vous | entêterez |
|---|
| ils s'/ elles s' | entêteront |
|---|
| je m' | entêtai |
|---|
| tu t' | entêtas |
|---|
| il s'/ elle s'/on s' | entêta |
|---|
| nous nous | entêtâmes |
|---|
| vous vous | entêtâtes |
|---|
| ils s'/ elles s' | entêtèrent |
|---|